Skulen og den digitale læringsrevolusjonen

Skulen og den digitale læringsrevolusjonen ble gitt ut i 2007, og som Krumsvik sier i innledningen endrer IKT-feltet seg svært raskt. Jeg synes ikke det er lenge siden (17 år er vel ikke lenge siden?) vi på min daværende jobb skulle få tilgang til internett, og vi diskuterte hva "folk flest" skulle med tilgang til nett... Heldigvis, vi fikk de søkestasjonene til publikum. Nå er vi altså midt i den digitale revolusjonen, og den digitale kompetansen er en av basiskompetansene i skolen.

Det har vært spennende å lese Krumsvik og hans medforfattere skissere opp utfordringene for skolen i den digitale læringsrevolusjonen. Jeg har valgt å presentere litt fra artikkel 10 - Digital danning. Artikkelen er skrevet av Rune J. Krumsvik og Åshild Støbakk.

Ville du latt barnet ditt kjøre bil uten sertifikat? Ville du sendt barnet ditt ut på Internett alene? Nei ville vi nok svart på det første spørsmålet og ja på det andre. Dette antakelig basert på voksengenerasjonens egne erfaringer. Disse (og andre) spørsmål stiller Krumsvik og Støbakk for å visualisere hvor viktig det er at voksne er med på barnas digitale dannningsreise. Med voksne henviser de til foreldre og skolen som ikke må overlate denne sosialiseringsprossesen til tilfeldige aktører som finnes på nett.

Det fokuseres i artikkelen på Kunnskapsløftets generelle del som ble utviklet for Reform 94 og 97, og som knapt sier noe om digital kompetanse. Dette overlates til fagene i læreplanene, noe forfatterne mener kan føre til at fokus på digital dannelse vil få for lite oppmerksomhet, og at den digitale dannelsen overlates til elevene, kommersielle aktører osv. Forfatterne mener dette er noe skolen og foreldrene må ha hovedansvar for. Foreldre og voksne generelt må bli deltakere, ikke bare iakttakere, og det er en selvfølge at de blir digitalt kompetente.

Er foreldre i dag digitalt kompetente? Vi vet at barna er på facebook, bruker skype, chatter,  blogger osv. De fleste hjem har breibånd og pc i hver etasje, men har vi oversikt over hva barna vår gjør? Kan vi få det? Jeg tror det er et must at vi følger med og ser hva barna foretar seg på nett på samme måte som vi ser etter dem i andre situasjoner. Det å sitte sammen med barna og ta del i deres verden kommer vi ikke utenom. IKT og internett er en del av vår og barnas hverdag, og vi må kunne diskutere med dem hva som er bra og mindre bra med internett.

I forhold til skolen har læreboka fått konkurranse fra internett og digitale læremiddel. Kan elevene stole på nettbaserte artikler og læremiddel på samme måte som læreboka? Vi kjenner alle til elever som driver med "klipp og lim" metoden og googler svarene til en oppgave. Her er biblioteket og bibliotekarene en viktig ressurs. Vi kan sammen med lærerne gi opplæring i kildekritikk og bruk av andres tekster. Hva kjennetegner en god webside, hvordan brukes en annens tekst i elevens tekst osv. Elevene vet ofte ikke at de gjør noe galt, og trenger opplæring i å håndtere dette.

Forskning om tilpasset opplæring

 Påsken har til nå dreid seg om rapporten Forskning om tilpasset opplæring av Kari Bachmann og Peder Haug. Rapporten presenterer og drøfter norsk forskning som er gjort på feltet.

Her er mange spennende tema å ta tak i, men jeg fant ut at jeg vil konsentrere meg om inkludering, og  presentere noe jeg fant i kapittel 4, Tilpasset opplæring og en inkluderende skole.

Hva er inkludering? På side 88 i rapporten presenteres fire arbeidsoppgaver skolen må gå inn på for å bli inkluderende. Jeg tar dem i kortversjonen: fellesskap, deltakelse, medbestemmelse, læring og utvikling. 

Oftest tenker vi (tror jeg) at enkeltelever skal inkluderes i klassen og skolesamfunnet. Men hvordan skal inkludering forstås? Et interessant sitat fra rapporten "At et barn er eller skal bli inkludert, kan forstås som det motsatte av hva inkludering handler om. (...), når et enkelt individ skal bli integrert eller inkludert, er det et tegn på stigmatisering og til og med ekskludering" (Emanuelsson). Å inkludere enkeltelever kan ha motsatt virkning - eleven blir sett på som spesiell og utenfor gruppa. Dette gjelder nok fra elever som har spesielle behov til de som er i den andre enden.

Fotograf: Åse Møller



Forfatterne utdyper: "Når enkeltindivider skal bli inkluderte, er de i utgangspunktet utenfor og gjort spesielle. Da representerer klassen normen som den enkelte skal inn i og tilpasses" (s 97). Emanuelssons budskap er at integrering og inkludering bør ha alle som utgangspunkt.  Han snur altså om på hele problematikken. Det er en enorm utfordring for læreren som må kjenne sine elever godt, hva de interesserer seg for, deres evner osv. Hvordan kan de utvikle en norm for inkludering? At fellesskapet i klassen blir så godt utviklet at ingen ses på som spesielle eller rare, men kan delta og bidra, at alle blir hørt og få en god opplæring og utvikling.  Forfatterne mener at et av problemene er at inkludering er blitt et spesialpedagogisk begrep, og at dermed vil ikke forandringsprosessen skje i hele skolen og gjelde alle elevene.

 

Rapporten drøfter også inkludering i en større sammenheng, nemlig hvordan inkludering foregår generelt i samfunnslivet. Forfatterne mener at samfunnets fokus på inkludering har sterk påvirkningskraft på skolen. Jo mindre inkluderende samfunn jo mer problematisk for skolen å skape legitimitet for inkludering. Ting henger sammen, og selvfølgelig vil skolesamfunnet gjenspeile samfunnet eleven (vi) lever i. I vårt samfunn snakker vi stadig om integrering og inkludering av innvandrere. De må kjappest mulig bli lik oss nordmenn (klassen), og helst ikke være den de er. Vi vil at de skal bli som oss, ta inn vår kultur og ikke ha med seg sin egen. Emanuelsson trekker frem samfunnet relatert til klassen. Men dette er også en stor ufordring for skolen og ledelsen. Det må være en kultur for inkludering i skolen som helhet før den kan skapes i en klasse.



Jeg fant en blogg som har et innlegg om inkludering i skolen. Roald Tobiassen jobber ved Høgskolen i Østfold (lærerutdanningen), og han har uformet en sjekkliste som han mener kan brukes som refleksjons- og vurderingsgrunnlag.

Presentasjon av bibliotekblogg Breivang

Jeg har lyst til å presentere Breivang videregående skoles blogg. Den er vel mer relevant til mitt daglige arbeid enn til studiet som sådan, men viser også hvordan man kan bruke blogg i biblioteket, og i undervisningen.

Bloggen er opprettet av bibliotekar Thomas Tøllefsen. Han sier dette om bloggen: "Denne bloggen skal være et vindu ut mot brukerne av biblioteket på Breivang vgs. Et sted for nyheter, nyttigheter og unyttigheter. Et steg nærmere Bibliotek 2.0 sfæren. Et sted hvor også du som bruker kan komme med kommentarer, innspill og tips".

Jeg liker spesielt at han sier dette med nyttigheter og unyttigheter - terskelen for å lese og kommentere blir lavere. Han nevner også dette med Bibliotek 2.0, en "bibliotek-avledning" av Web 2.0, som omhandler blant annet en annen form for kommunikasjon med bibliotekbrukerne.

Jeg synes bloggen er lett å navigere i, med stikkord og de siste innleggene på venstre side, og faner øverst hvor vi finner informasjon om biblioteket. Her har han markedsført tidsskriftene på en flott måte - med bilder av forsidene. Så enkelt, men så virkningsfullt istedet for bare titlene på tidsskriftene.

Bloggen kombinerer elegant stoff om litteratur, filmsnutter og bokanmeldelser  med faglige innlegg om informasjonskompetanse og web 2.0. Hvem får ikke lyst til å lese The Road (en av mine favoritter!!) etter dette? Det at det ikke er så lange innlegg gjør den også leservennlig - her kan vi klikke oss videre via lenkene.

Jeg kikka også på bibliotekets hjemmeside som har enkel og kort informasjon om biblioteket, med lenke til bloggen. Bloggen er bibliotekets kanal ut mot elever og ansatte.

Jeg blir veldig inspirert til å lage en blogg for vårt bibliotek, men ser at det er mye jobb. Den må hele tiden oppdateres og vedlikeholdes, og en må skrive godt. Innleggene av Tøllefsen er balansert i forhold til språk - han har ikke lagt seg til et ungdomsspråk, som bør være forbeholdt ungdommene. Her ligger en del av utfordringen tror jeg, å være bibliotekar og komme med relevant informasjon som samtidig fenger elevene.

Læreplaner, pedagogisk filosofi - pedagogikkens hvordan, herunder bruk av IKT-verktøy

Som overskriften sier - det ble en faglig innholdsrik og variert samling i Bodø. Som mellomperiodeoppgave har vi skrevet faglige og mindre faglige innlegg på blogg. Det er en helt ny opplevelse for meg å skulle skrive og legge ut, synlig for alle... Jeg er inspirert av de andre studentene, og lærer masse av å lese deres blogger.

Læreplanene sier mye om bruk av IKT som pedagogisk verktøy og vi bibliotekarer kan være en samarbeidspartner (og pådriver) for bruk av IKT-verktøy i skolene. Photostory er en fin måte å dokumentere for eksempel praksis på Helse- og sosialfag. Her kan elever sette sammen bilder, legge på musikk og kommentarer. Genialt!

De siste årene har det kommet nye læreplaner med jevne mellomrom. Staten lager rammer og skoleeier skal ut fra dette skape læring med mening. Som bibliotekarer kan vi være delaktige, og må finne vårt ståsted og være modeller for elevene, og en ressurs for lærerne. Da er det bare å lese, lese og lese om læreplaner og læreplanarbeid...

Elisabeth Nilsen hadde høytlesning av skolens "grunnlov" som legger premissene for opplæringa (resten kan leses ved å klikke på lenka):

§ 1-1. Formålet med opplæringa
       Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
      
Jeg er enig med Elisabeth - dette bør opp på skolens vegger i glass og ramme!

Photostory

Hmmm... Det er vanskelig å finne bilder uten mennesker! Jeg elsker å ta bilder av folk, og har drøssevis med fine portretter. Det ble til slutt en kort liten studie av huset vårt og området rundt... Jeg brukte Photostory 3 og redigerte bildene ved å ta vekk svarte kanter og beskjære dem. Har lagt inn litt tekst, synes ikke bildene trenger så mye forklaring.

Jeg har også laget en Photostory av aktivitetsdagen på skolen som skal vises på åpen dag for 9'ende klassingene i regionen i morgen :-)

Musikken er Vårsang av Stråslott, et band fra Brønnøysund/Kongsvinger (jeg har fått lov!). Dere finner flere låter på NRK Urørt

TED - Ideas worth spreading

Jeg har lyst til å anbefale et nettsted jeg fikk tips om hos en engelsklærer. Ted.com er en fantastisk kilde til taler og foredrag av dyktige fagmennesker og inspiratorer, blant annet Ken Robinson og flere av hans foredrag om skolen. TED står for Technology, Entertainment, Design, men er utvidet til mange flere fagområder. Du finner sider med diskusjoner, spørsmål osv som du kan følge med på. Her er, som tittelen på siden sier: Ideas worth spreading

Elever og lærere kan boltre seg i inspirerende videoer om alt fra matte til tegneserier. Siden er inndelt etter tema, talere, taler osv, og du kan selvfølgelig søke på hva du måtte ønske. De fleste av talene/foredragene kan du få tekstet, også noen til norsk. Anbefales!

Se for eksempel dette foredraget om video i undervisningen.

Salman Khan: Let's use video to reinvent education:

Jeg måtte jukse litt og ta lenken fra YouTube.

Fikk det ikke til fra Ted.com i dag...

Juritzen anklages for sitatjuks

Dagbladets anmelder Cathrine Krøger kalte Cecilia Samartins siste bok Mofongo for søtsuppe, men Juritzen forlag har på omslaget klart å få det til en anbefaling ved å klippe og lime! Boka har kommet i nytt opplag og forlaget har sakset fra anmeldelsen og mener hun delvis liker den fordi "hun slukte boka". Forlaget synes utsagnet på omslaget er helt uproblematisk: "da må hun kanskje skrive tydeligere anmeldelser" sier Juritzen.

Ønsker vi lesere villedende reklame? Ok, her er flere meniger om denne boka, men vi ser vel helst at forlaget markedsfører boka med utsagn fra noen som likte den? Kanskje det hadde vært best å ikke skrive noe som helst, så kunne vi vurdere selv.

Cathrine Krøger hadde innlegg om litteraturkritikk på siste møte for bibliotek i videregående skoler i Nordland hvor hun faktisk tok opp denne boken. En ny trend er at kritikerne skal anmelde alle bestselgerne. Hva er det som gjør bøker til bestselgere? Litterær kvalitet, innhold, tema? 

Les nettartikkelen og anmeldelsen av boka her: http://www.dagbladet.no/2011/03/20/kultur/litteratur/bok/cecilia_samartin/juritzen/15861194/

Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring

Jeg vil kommentere Nordlandsforsknings rapport nr 2/2008 om læreplaner og læremidler, og hvordan skoleeiere og lærere legger til rette for læring. Forskerne har analysert læreplanene for å vurdere læremidler i fagene norsk, samfunnsfag og naturfag. Rapporten skal blant annet være med på å bidra til en debatt om muligheter og begrensninger ved valg av læreverk. Jeg skal her konsentrere meg om rapportens konklusjon om lærebøkenes fokus på læringsstrategier.

De læreverkene som rapporten har vurdert har i varierende grad fokus på læringsstrategier. I naturfag har bare et læreverk et eget kapittel om læringsstrategier, og norskverkene har gode eksempler som tankekart og loggskriving. I utvalget av læreverk er det lite om metakognisjon, men de mener også at det ligger potensial for utvikling av dette i de verkene som omtaler læringsstrategier.

Vi har ved vårt bibliotek vært involvert i et prosjekt om læringsstrategier sammen med tre lærere i norsk, engelsk og naturfag. Vi jobbet med en vg1 klasse over et skoleår og lærte mye om elevers metakognisjon og utvikling av læringsstrategier og ikke minst hva læringsstrategier kan være. Det er mye fokus på teknikker som VØL-skjema, tankekart osv, og mindre på strategier for læring.

En strategi kan for mange faktisk være det å bruke biblioteket. Elever som gjør dette bevisst, vil oppfatte det som en god læringsstrategi. Jeg har fått x oppgave, hva gjør jeg nå? Går på biblioteket, henter de fagbøkene jeg trenger, setter meg på stille lesesal og der skal jeg jobbe i to timer.

En annen god læringsstrategi kan være å bruke andre læreverk enn de som står på pensumlista. Hva sier annen faglitteratur og kilder om et bestemt emne? Det å jobbe i kollokvier er en god læringsstrategi, å lære av andre, og å diskutere og dele kunnskapen med andre. Vi jobbet også med planlegging av tidsbruk, det å bruke studietimer (som elevene ofte kaller fritimer) fornuftig. Tidsbruk også i forhold til søk etter relevant litteratur til en oppgave. Kanskje kan rett og slett et søk i et leksikon være nok for oppgaven eleven står overfor? Mange elever bruker uforholdsmessig tid på Googlesøk.

Lærebøkenes fokus på læringsstrategier kan som rapporten sier bli bedre, det så vi også mens vi arbeidet med klassen. Vi fant at flere skoler hadde utarbeidet egne hefter som våre elever fikk god nytte av. Idéhefte om læringsstrategier i realfag fra Universitetet i Oslo er et godt eksempel. Her kan elevene se hva som forventes av dem ved videre studier, i tillegg til å kunne brukes i dagens skolesituasjon.

Det å få elever til å reflektere over sin egen læring og hvordan de lærer best, og å ta i bruk gode læringsstrategier i kombinasjon med læringsteknikker er en prosess som må innarbeides på lik linje med å lære andre basisferdigheter. Vi så at elevene hele tiden måtte motiveres og veiledes for å ta i bruk strategiene de hadde lært.

Kulturzone2a - fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

Norsk sidemål er et fag mange elever sliter med og synes er vanskelig. I følge læreplanen i norsk skal elevene kunne "skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie". Kan det å publisere arbeidet i en blogg virke motiverende?

En klasse på studieforberedende vg2 skulle lese en nynorsk bok og deretter skrive en bokanmeldelse.  Bokanmeldelsen skulle publiseres på blogg, noe som var et nytt medie for de fleste elevene. Biblioteket hadde i forkant funnet frem nynorske romaner, noveller, essay og noe faglitteratur som elevene kunne velge fra. Flere av elevene søkte selv i bibliotekets mediebase og fant andre bøker enn de vi hadde funnet.

Norsklæreren opprettet en fellesblogg, Kulturzone2a hvor elevene publiserte sine bokanmeldelser. Mange av elevene har lagt ut lenker til forfatterens hjemmeside, bilde av cover, bilde av forfatteren, og en elev har lagt ut en filmsnutt av en av bøkene som er filmatisert. Også læreren har skrevet et innlegg om en fagbok som er med i bloggen.

En av de grunnleggende ferdighetene er at skal elevene kunne bruke digitale verktøy for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. I en blogg vil eleven i tillegg til å produsere og publisere en sammensatt tekst på nynorsk, opparbeide seg informasjonskompetanse og digital kompetanse ved å søke etter informasjon både i bøker og på nett. Det å bruke bibliotekets mediebase er også noe som vektlegges i læreplanene.

 Klassens blogg skal utvikles videre ved å skrive blant annet filmanmeldelser  – på nynorsk.  Det at det er brukt en åpen blogg gjør at elevene skriver seriøst – de vet at andre kan lese det de har skrevet, og det er motiverende for de fleste, men kanskje også litt skummelt. For å videreføre denne bloggen kan elevene bruke nynorsk for å kommentere hverandres blogginnlegg, og legge inn korte tekster for å øve og repetere.

Kanskje kan bloggingen bli en så motiverende faktor at nynorsk blir en favoritt i norskfaget!?

Kilde: Blogg i undervisningen , Uninett

Blogging, Universitetsbiblioteket, sosiale medier og Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg ble som forrige blogginnlegg viser kastet ut i en publiseringsverden jeg ikke kjenner. De fleste av oss er på Facebook, men undertegnede hadde aldri skrevet, og såvidt begynt å lese blogger. Mellomperiodeoppgavene skal leveres på blogg, så her er det bare å sette i gang... Foreleser Thomas Morel Daasvatn presenterte oss også for flere spennende IKT-verktøy, blant annet Prezi som er et supert alternativ til Power Point. Dette vil jeg teste ut med elevene.

Geir Hareide Hansens foredrag tok oss med på en gjennomgang fra Web 1.0 til Web 3.0. Vi diskuterte personvern, nettvett og opphavsrett. Store utfordringer for bibliotekarene og videreføring til våre brukere.

Universitetsbibliotekets ansatte fokuserte på studentenes informasjonskompetanse, at studentene skal være i stand til å finne nasjonal og internasjonal forskning, det å jobbe vitenskapelig, lage referanselister, hvordan sitere riktig osv. Deler av dette forsøker vi å lære våre elever: forberede dem på en verden ved universitet og høgskoler. Kan vi samarbeide om å forberede elevene på kravene/forventningene til våre elever som skal bli studenter?

Bjørnstjerne Bjørnson og Elias Blix! En fantastisk foredrag av Edvard Hoem. Helt klart hva jeg skal lese i sommer.

Mitt første blogginnlegg

Da var jeg endelig i gang - mitt første lille forsøk på et blogginnlegg!

Vi er nå på modul 2 av studiet Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte. Noen og tyve bibliotekansatte fra Trøndelag og Nordland. Første samling har som gjennomgående tema Digital kompetanse.