Jeg vil kommentere Nordlandsforsknings rapport nr 2/2008 om læreplaner og læremidler, og hvordan skoleeiere og lærere legger til rette for læring. Forskerne har analysert læreplanene for å vurdere læremidler i fagene norsk, samfunnsfag og naturfag. Rapporten skal blant annet være med på å bidra til en debatt om muligheter og begrensninger ved valg av læreverk. Jeg skal her konsentrere meg om rapportens konklusjon om lærebøkenes fokus på læringsstrategier.
De læreverkene som rapporten har vurdert har i varierende grad fokus på læringsstrategier. I naturfag har bare et læreverk et eget kapittel om læringsstrategier, og norskverkene har gode eksempler som tankekart og loggskriving. I utvalget av læreverk er det lite om metakognisjon, men de mener også at det ligger potensial for utvikling av dette i de verkene som omtaler læringsstrategier.
Vi har ved vårt bibliotek vært involvert i et prosjekt om læringsstrategier sammen med tre lærere i norsk, engelsk og naturfag. Vi jobbet med en vg1 klasse over et skoleår og lærte mye om elevers metakognisjon og utvikling av læringsstrategier og ikke minst hva læringsstrategier kan være. Det er mye fokus på teknikker som VØL-skjema, tankekart osv, og mindre på strategier for læring.
En strategi kan for mange faktisk være det å bruke biblioteket. Elever som gjør dette bevisst, vil oppfatte det som en god læringsstrategi. Jeg har fått x oppgave, hva gjør jeg nå? Går på biblioteket, henter de fagbøkene jeg trenger, setter meg på stille lesesal og der skal jeg jobbe i to timer.
En annen god læringsstrategi kan være å bruke andre læreverk enn de som står på pensumlista. Hva sier annen faglitteratur og kilder om et bestemt emne? Det å jobbe i kollokvier er en god læringsstrategi, å lære av andre, og å diskutere og dele kunnskapen med andre. Vi jobbet også med planlegging av tidsbruk, det å bruke studietimer (som elevene ofte kaller fritimer) fornuftig. Tidsbruk også i forhold til søk etter relevant litteratur til en oppgave. Kanskje kan rett og slett et søk i et leksikon være nok for oppgaven eleven står overfor? Mange elever bruker uforholdsmessig tid på Googlesøk.
En annen god læringsstrategi kan være å bruke andre læreverk enn de som står på pensumlista. Hva sier annen faglitteratur og kilder om et bestemt emne? Det å jobbe i kollokvier er en god læringsstrategi, å lære av andre, og å diskutere og dele kunnskapen med andre. Vi jobbet også med planlegging av tidsbruk, det å bruke studietimer (som elevene ofte kaller fritimer) fornuftig. Tidsbruk også i forhold til søk etter relevant litteratur til en oppgave. Kanskje kan rett og slett et søk i et leksikon være nok for oppgaven eleven står overfor? Mange elever bruker uforholdsmessig tid på Googlesøk.
Lærebøkenes fokus på læringsstrategier kan som rapporten sier bli bedre, det så vi også mens vi arbeidet med klassen. Vi fant at flere skoler hadde utarbeidet egne hefter som våre elever fikk god nytte av. Idéhefte om læringsstrategier i realfag fra Universitetet i Oslo er et godt eksempel. Her kan elevene se hva som forventes av dem ved videre studier, i tillegg til å kunne brukes i dagens skolesituasjon.
Det å få elever til å reflektere over sin egen læring og hvordan de lærer best, og å ta i bruk gode læringsstrategier i kombinasjon med læringsteknikker er en prosess som må innarbeides på lik linje med å lære andre basisferdigheter. Vi så at elevene hele tiden måtte motiveres og veiledes for å ta i bruk strategiene de hadde lært.
Og kanskje lærer elevene disse basisferdighetene så alt for sent, da gapet mellom ungdomskolen og videregående skole er så alt for stort.
SvarSlettVeldig godt "drag" fra rapport om lærebøkers kvaliteter på læringsstrategier til godt arbeid med samme i praksis. Mye konkret og fornuftig om læringsbevissthet. Interessant link til idéhefte.
SvarSlettI forlengelsen av Bølla sin kommentar påstår jeg at nettopp systematisk og godt arbeid med læringsstrategier, og tilsvarende med IKT, er de to mest forsømte områdene i norsk skole. Når elevene kommer i videregående skole forventes de å ha fungerende metakognisjon og IKT-bruk, men hvem tok ansvar for hva når?
Jeg har jobbet sammen med Åse i prosjektet om Læringsstrategier. Lær-kjekt,kjapt og smart! Det er fortsatt det mest utviklende og nyttige jeg har vært med på i min lærerkarriere. Siden den gang har jeg blitt mer oppmerksom på sammenehengen mellom læringstrategier (ikke minst metakognisjon) og vurdering for læring. I prosjektet hadde vi coachende samtaler med enkeltelever, for å få dem til å reflektere over egen læring og motivasjon. Nå har dette kommet inn i skolen i form av fagsamtaler. Selv synes jeg at enda viktigere er en form for egenvurdering og tilbakemelding fra lærer og andre underveis i læringsøkter. Her kan biblioteket være med! Kunne man tenke seg vurderingkriterier for "bibliotekbrukkompetanse"? (Informasjonskompetanse blir her et for snevert begrep,tror jeg.)
SvarSlett