Her er mange spennende tema å ta tak i, men jeg fant ut at jeg vil konsentrere meg om inkludering, og presentere noe jeg fant i kapittel 4, Tilpasset opplæring og en inkluderende skole.
Hva er inkludering? På side 88 i rapporten presenteres fire arbeidsoppgaver skolen må gå inn på for å bli inkluderende. Jeg tar dem i kortversjonen: fellesskap, deltakelse, medbestemmelse, læring og utvikling.
Oftest tenker vi (tror jeg) at enkeltelever skal inkluderes i klassen og skolesamfunnet. Men hvordan skal inkludering forstås? Et interessant sitat fra rapporten "At et barn er eller skal bli inkludert, kan forstås som det motsatte av hva inkludering handler om. (...), når et enkelt individ skal bli integrert eller inkludert, er det et tegn på stigmatisering og til og med ekskludering" (Emanuelsson). Å inkludere enkeltelever kan ha motsatt virkning - eleven blir sett på som spesiell og utenfor gruppa. Dette gjelder nok fra elever som har spesielle behov til de som er i den andre enden.
 |
| Fotograf: Åse Møller |
Forfatterne utdyper: "Når enkeltindivider skal bli inkluderte, er de i utgangspunktet utenfor og gjort spesielle. Da representerer klassen normen som den enkelte skal inn i og tilpasses" (s 97). Emanuelssons budskap er at integrering og inkludering bør ha alle som utgangspunkt. Han snur altså om på hele problematikken. Det er en enorm utfordring for læreren som må kjenne sine elever godt, hva de interesserer seg for, deres evner osv. Hvordan kan de utvikle en norm for inkludering? At fellesskapet i klassen blir så godt utviklet at ingen ses på som spesielle eller rare, men kan delta og bidra, at alle blir hørt og få en god opplæring og utvikling. Forfatterne mener at et av problemene er at inkludering er blitt et spesialpedagogisk begrep, og at dermed vil ikke forandringsprosessen skje i hele skolen og gjelde alle elevene.
Rapporten drøfter også inkludering i en større sammenheng, nemlig hvordan inkludering foregår generelt i samfunnslivet. Forfatterne mener at samfunnets fokus på inkludering har sterk påvirkningskraft på skolen. Jo mindre inkluderende samfunn jo mer problematisk for skolen å skape legitimitet for inkludering. Ting henger sammen, og selvfølgelig vil skolesamfunnet gjenspeile samfunnet eleven (vi) lever i. I vårt samfunn snakker vi stadig om integrering og inkludering av innvandrere. De må kjappest mulig bli lik oss nordmenn (klassen), og helst ikke være den de er. Vi vil at de skal bli som oss, ta inn vår kultur og ikke ha med seg sin egen. Emanuelsson trekker frem samfunnet relatert til klassen. Men dette er også en stor ufordring for skolen og ledelsen. Det må være en kultur for inkludering i skolen som helhet før den kan skapes i en klasse.
Jeg fant en blogg som har et innlegg om inkludering i skolen. Roald Tobiassen jobber ved Høgskolen i Østfold (lærerutdanningen), og han har uformet en sjekkliste som han mener kan brukes som refleksjons- og vurderingsgrunnlag.
Kjekt å lese om inkludering. Jeg ville nok følt meg mindre verd enn de andre kollegene på skolen om de hadde møtt meg med en overstrømmende sympati og en småbekymret mine: "du må ikke være redd for å ikke bli inkludert, her tar vi vare på alle"
SvarSlettHvem har forresten ikke opplevd noe lignende i en eller annen setting? :-) Denne type omtanke er det også fort gjort å gi elever som vi tror eller vet faller litt utenfor normen.
Ellers får jeg umiddelbart tanke på biblioteket som en god arena for å dyrke mangfold som et aspekt ved det gode læringsmiljøet. Det har jeg allerede merket meg at bibliotekarene tenker på i det de gjør. Jeg blir gjerne med å utvikle dette videre, Åse!
Takk for det Anja! Innlegget ble skrevet en sein kveld, så jeg glemte faktisk å si noe om bibliotekets fortreffelighet mht inkludering. Biblioteket er en (lærings)arena på tvers av studieretninger, klasser, fag og alder. Jeg tror at dette felles rommet blir viktig også i fremtiden. Et fysisk og digitalt rom som ingen og alle eier og som inspirerer til læring. Og bibliotekarer som er der for ALLE…
SvarSlettDu er god til å lese og presentere rapporter. Det du fokuserer på er meget interessant og relevant.
SvarSlettSom Anja Aalvik skriver: Hvem har ikke opplevd å skulle bli inkludert i eller tilpasset noe vi ikke riktig visste hva var eller ønsket. Jeg tror dette "rammer" mange tidlig i skolen. Når jeg tenker tilbake på mine år i grunn- og videregående skole følte jeg meg oftere utenfor enn innenfor et sosialt og faglig inkludernede fellesskap.
Begge mine sønner kunne lese, skrive og regne før de begynte på skolen. De slet fra dag én med å oppføre seg/gjøre som forventet. Den ene "frøkna" så gutten bak uroa. Det var plass til ham også - slik han var. Min yngste ble stigmatisert som bråkmaker. Først i ungdomsskolen møtte han lærere som utfordret ham faglig. I de fagene ble han god. I de andre middelmådig.
Jeg er redd skolen sliter med å få frem kvalitetene og kreativiteten hos mange elever. Dette er dramatisk fordi det for mange kan ha avgjørende innflytelse på valg og livsløp.
I bloggen du viser til merker jeg meg blant annet mangfold, allsidig utvikling og bruk av IKT.
Særdeles interessant at biblioteket kan være et fristed der alle stiller likt. "Et fysisk og digitalt rom som ingen og alle eier og som inspirerer til læring. Og bibliotekarer som er der for ALLE…" Det liker jeg.