Læreplaner, pedagogisk filosofi - pedagogikkens hvordan, herunder bruk av IKT-verktøy

Som overskriften sier - det ble en faglig innholdsrik og variert samling i Bodø. Som mellomperiodeoppgave har vi skrevet faglige og mindre faglige innlegg på blogg. Det er en helt ny opplevelse for meg å skulle skrive og legge ut, synlig for alle... Jeg er inspirert av de andre studentene, og lærer masse av å lese deres blogger.

Læreplanene sier mye om bruk av IKT som pedagogisk verktøy og vi bibliotekarer kan være en samarbeidspartner (og pådriver) for bruk av IKT-verktøy i skolene. Photostory er en fin måte å dokumentere for eksempel praksis på Helse- og sosialfag. Her kan elever sette sammen bilder, legge på musikk og kommentarer. Genialt!

De siste årene har det kommet nye læreplaner med jevne mellomrom. Staten lager rammer og skoleeier skal ut fra dette skape læring med mening. Som bibliotekarer kan vi være delaktige, og må finne vårt ståsted og være modeller for elevene, og en ressurs for lærerne. Da er det bare å lese, lese og lese om læreplaner og læreplanarbeid...

Elisabeth Nilsen hadde høytlesning av skolens "grunnlov" som legger premissene for opplæringa (resten kan leses ved å klikke på lenka):

§ 1-1. Formålet med opplæringa
       Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
      
Jeg er enig med Elisabeth - dette bør opp på skolens vegger i glass og ramme!

Photostory

Hmmm... Det er vanskelig å finne bilder uten mennesker! Jeg elsker å ta bilder av folk, og har drøssevis med fine portretter. Det ble til slutt en kort liten studie av huset vårt og området rundt... Jeg brukte Photostory 3 og redigerte bildene ved å ta vekk svarte kanter og beskjære dem. Har lagt inn litt tekst, synes ikke bildene trenger så mye forklaring.

Jeg har også laget en Photostory av aktivitetsdagen på skolen som skal vises på åpen dag for 9'ende klassingene i regionen i morgen :-)

Musikken er Vårsang av Stråslott, et band fra Brønnøysund/Kongsvinger (jeg har fått lov!). Dere finner flere låter på NRK Urørt

TED - Ideas worth spreading

Jeg har lyst til å anbefale et nettsted jeg fikk tips om hos en engelsklærer. Ted.com er en fantastisk kilde til taler og foredrag av dyktige fagmennesker og inspiratorer, blant annet Ken Robinson og flere av hans foredrag om skolen. TED står for Technology, Entertainment, Design, men er utvidet til mange flere fagområder. Du finner sider med diskusjoner, spørsmål osv som du kan følge med på. Her er, som tittelen på siden sier: Ideas worth spreading

Elever og lærere kan boltre seg i inspirerende videoer om alt fra matte til tegneserier. Siden er inndelt etter tema, talere, taler osv, og du kan selvfølgelig søke på hva du måtte ønske. De fleste av talene/foredragene kan du få tekstet, også noen til norsk. Anbefales!

Se for eksempel dette foredraget om video i undervisningen.

Salman Khan: Let's use video to reinvent education:

Jeg måtte jukse litt og ta lenken fra YouTube.

Fikk det ikke til fra Ted.com i dag...

Juritzen anklages for sitatjuks

Dagbladets anmelder Cathrine Krøger kalte Cecilia Samartins siste bok Mofongo for søtsuppe, men Juritzen forlag har på omslaget klart å få det til en anbefaling ved å klippe og lime! Boka har kommet i nytt opplag og forlaget har sakset fra anmeldelsen og mener hun delvis liker den fordi "hun slukte boka". Forlaget synes utsagnet på omslaget er helt uproblematisk: "da må hun kanskje skrive tydeligere anmeldelser" sier Juritzen.

Ønsker vi lesere villedende reklame? Ok, her er flere meniger om denne boka, men vi ser vel helst at forlaget markedsfører boka med utsagn fra noen som likte den? Kanskje det hadde vært best å ikke skrive noe som helst, så kunne vi vurdere selv.

Cathrine Krøger hadde innlegg om litteraturkritikk på siste møte for bibliotek i videregående skoler i Nordland hvor hun faktisk tok opp denne boken. En ny trend er at kritikerne skal anmelde alle bestselgerne. Hva er det som gjør bøker til bestselgere? Litterær kvalitet, innhold, tema? 

Les nettartikkelen og anmeldelsen av boka her: http://www.dagbladet.no/2011/03/20/kultur/litteratur/bok/cecilia_samartin/juritzen/15861194/

Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring

Jeg vil kommentere Nordlandsforsknings rapport nr 2/2008 om læreplaner og læremidler, og hvordan skoleeiere og lærere legger til rette for læring. Forskerne har analysert læreplanene for å vurdere læremidler i fagene norsk, samfunnsfag og naturfag. Rapporten skal blant annet være med på å bidra til en debatt om muligheter og begrensninger ved valg av læreverk. Jeg skal her konsentrere meg om rapportens konklusjon om lærebøkenes fokus på læringsstrategier.

De læreverkene som rapporten har vurdert har i varierende grad fokus på læringsstrategier. I naturfag har bare et læreverk et eget kapittel om læringsstrategier, og norskverkene har gode eksempler som tankekart og loggskriving. I utvalget av læreverk er det lite om metakognisjon, men de mener også at det ligger potensial for utvikling av dette i de verkene som omtaler læringsstrategier.

Vi har ved vårt bibliotek vært involvert i et prosjekt om læringsstrategier sammen med tre lærere i norsk, engelsk og naturfag. Vi jobbet med en vg1 klasse over et skoleår og lærte mye om elevers metakognisjon og utvikling av læringsstrategier og ikke minst hva læringsstrategier kan være. Det er mye fokus på teknikker som VØL-skjema, tankekart osv, og mindre på strategier for læring.

En strategi kan for mange faktisk være det å bruke biblioteket. Elever som gjør dette bevisst, vil oppfatte det som en god læringsstrategi. Jeg har fått x oppgave, hva gjør jeg nå? Går på biblioteket, henter de fagbøkene jeg trenger, setter meg på stille lesesal og der skal jeg jobbe i to timer.

En annen god læringsstrategi kan være å bruke andre læreverk enn de som står på pensumlista. Hva sier annen faglitteratur og kilder om et bestemt emne? Det å jobbe i kollokvier er en god læringsstrategi, å lære av andre, og å diskutere og dele kunnskapen med andre. Vi jobbet også med planlegging av tidsbruk, det å bruke studietimer (som elevene ofte kaller fritimer) fornuftig. Tidsbruk også i forhold til søk etter relevant litteratur til en oppgave. Kanskje kan rett og slett et søk i et leksikon være nok for oppgaven eleven står overfor? Mange elever bruker uforholdsmessig tid på Googlesøk.

Lærebøkenes fokus på læringsstrategier kan som rapporten sier bli bedre, det så vi også mens vi arbeidet med klassen. Vi fant at flere skoler hadde utarbeidet egne hefter som våre elever fikk god nytte av. Idéhefte om læringsstrategier i realfag fra Universitetet i Oslo er et godt eksempel. Her kan elevene se hva som forventes av dem ved videre studier, i tillegg til å kunne brukes i dagens skolesituasjon.

Det å få elever til å reflektere over sin egen læring og hvordan de lærer best, og å ta i bruk gode læringsstrategier i kombinasjon med læringsteknikker er en prosess som må innarbeides på lik linje med å lære andre basisferdigheter. Vi så at elevene hele tiden måtte motiveres og veiledes for å ta i bruk strategiene de hadde lært.

Kulturzone2a - fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

Norsk sidemål er et fag mange elever sliter med og synes er vanskelig. I følge læreplanen i norsk skal elevene kunne "skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie". Kan det å publisere arbeidet i en blogg virke motiverende?

En klasse på studieforberedende vg2 skulle lese en nynorsk bok og deretter skrive en bokanmeldelse.  Bokanmeldelsen skulle publiseres på blogg, noe som var et nytt medie for de fleste elevene. Biblioteket hadde i forkant funnet frem nynorske romaner, noveller, essay og noe faglitteratur som elevene kunne velge fra. Flere av elevene søkte selv i bibliotekets mediebase og fant andre bøker enn de vi hadde funnet.

Norsklæreren opprettet en fellesblogg, Kulturzone2a hvor elevene publiserte sine bokanmeldelser. Mange av elevene har lagt ut lenker til forfatterens hjemmeside, bilde av cover, bilde av forfatteren, og en elev har lagt ut en filmsnutt av en av bøkene som er filmatisert. Også læreren har skrevet et innlegg om en fagbok som er med i bloggen.

En av de grunnleggende ferdighetene er at skal elevene kunne bruke digitale verktøy for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. I en blogg vil eleven i tillegg til å produsere og publisere en sammensatt tekst på nynorsk, opparbeide seg informasjonskompetanse og digital kompetanse ved å søke etter informasjon både i bøker og på nett. Det å bruke bibliotekets mediebase er også noe som vektlegges i læreplanene.

 Klassens blogg skal utvikles videre ved å skrive blant annet filmanmeldelser  – på nynorsk.  Det at det er brukt en åpen blogg gjør at elevene skriver seriøst – de vet at andre kan lese det de har skrevet, og det er motiverende for de fleste, men kanskje også litt skummelt. For å videreføre denne bloggen kan elevene bruke nynorsk for å kommentere hverandres blogginnlegg, og legge inn korte tekster for å øve og repetere.

Kanskje kan bloggingen bli en så motiverende faktor at nynorsk blir en favoritt i norskfaget!?

Kilde: Blogg i undervisningen , Uninett

Blogging, Universitetsbiblioteket, sosiale medier og Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg ble som forrige blogginnlegg viser kastet ut i en publiseringsverden jeg ikke kjenner. De fleste av oss er på Facebook, men undertegnede hadde aldri skrevet, og såvidt begynt å lese blogger. Mellomperiodeoppgavene skal leveres på blogg, så her er det bare å sette i gang... Foreleser Thomas Morel Daasvatn presenterte oss også for flere spennende IKT-verktøy, blant annet Prezi som er et supert alternativ til Power Point. Dette vil jeg teste ut med elevene.

Geir Hareide Hansens foredrag tok oss med på en gjennomgang fra Web 1.0 til Web 3.0. Vi diskuterte personvern, nettvett og opphavsrett. Store utfordringer for bibliotekarene og videreføring til våre brukere.

Universitetsbibliotekets ansatte fokuserte på studentenes informasjonskompetanse, at studentene skal være i stand til å finne nasjonal og internasjonal forskning, det å jobbe vitenskapelig, lage referanselister, hvordan sitere riktig osv. Deler av dette forsøker vi å lære våre elever: forberede dem på en verden ved universitet og høgskoler. Kan vi samarbeide om å forberede elevene på kravene/forventningene til våre elever som skal bli studenter?

Bjørnstjerne Bjørnson og Elias Blix! En fantastisk foredrag av Edvard Hoem. Helt klart hva jeg skal lese i sommer.