Skulen og den digitale læringsrevolusjonen

Skulen og den digitale læringsrevolusjonen ble gitt ut i 2007, og som Krumsvik sier i innledningen endrer IKT-feltet seg svært raskt. Jeg synes ikke det er lenge siden (17 år er vel ikke lenge siden?) vi på min daværende jobb skulle få tilgang til internett, og vi diskuterte hva "folk flest" skulle med tilgang til nett... Heldigvis, vi fikk de søkestasjonene til publikum. Nå er vi altså midt i den digitale revolusjonen, og den digitale kompetansen er en av basiskompetansene i skolen.

Det har vært spennende å lese Krumsvik og hans medforfattere skissere opp utfordringene for skolen i den digitale læringsrevolusjonen. Jeg har valgt å presentere litt fra artikkel 10 - Digital danning. Artikkelen er skrevet av Rune J. Krumsvik og Åshild Støbakk.

Ville du latt barnet ditt kjøre bil uten sertifikat? Ville du sendt barnet ditt ut på Internett alene? Nei ville vi nok svart på det første spørsmålet og ja på det andre. Dette antakelig basert på voksengenerasjonens egne erfaringer. Disse (og andre) spørsmål stiller Krumsvik og Støbakk for å visualisere hvor viktig det er at voksne er med på barnas digitale dannningsreise. Med voksne henviser de til foreldre og skolen som ikke må overlate denne sosialiseringsprossesen til tilfeldige aktører som finnes på nett.

Det fokuseres i artikkelen på Kunnskapsløftets generelle del som ble utviklet for Reform 94 og 97, og som knapt sier noe om digital kompetanse. Dette overlates til fagene i læreplanene, noe forfatterne mener kan føre til at fokus på digital dannelse vil få for lite oppmerksomhet, og at den digitale dannelsen overlates til elevene, kommersielle aktører osv. Forfatterne mener dette er noe skolen og foreldrene må ha hovedansvar for. Foreldre og voksne generelt må bli deltakere, ikke bare iakttakere, og det er en selvfølge at de blir digitalt kompetente.

Er foreldre i dag digitalt kompetente? Vi vet at barna er på facebook, bruker skype, chatter,  blogger osv. De fleste hjem har breibånd og pc i hver etasje, men har vi oversikt over hva barna vår gjør? Kan vi få det? Jeg tror det er et must at vi følger med og ser hva barna foretar seg på nett på samme måte som vi ser etter dem i andre situasjoner. Det å sitte sammen med barna og ta del i deres verden kommer vi ikke utenom. IKT og internett er en del av vår og barnas hverdag, og vi må kunne diskutere med dem hva som er bra og mindre bra med internett.

I forhold til skolen har læreboka fått konkurranse fra internett og digitale læremiddel. Kan elevene stole på nettbaserte artikler og læremiddel på samme måte som læreboka? Vi kjenner alle til elever som driver med "klipp og lim" metoden og googler svarene til en oppgave. Her er biblioteket og bibliotekarene en viktig ressurs. Vi kan sammen med lærerne gi opplæring i kildekritikk og bruk av andres tekster. Hva kjennetegner en god webside, hvordan brukes en annens tekst i elevens tekst osv. Elevene vet ofte ikke at de gjør noe galt, og trenger opplæring i å håndtere dette.

Forskning om tilpasset opplæring

 Påsken har til nå dreid seg om rapporten Forskning om tilpasset opplæring av Kari Bachmann og Peder Haug. Rapporten presenterer og drøfter norsk forskning som er gjort på feltet.

Her er mange spennende tema å ta tak i, men jeg fant ut at jeg vil konsentrere meg om inkludering, og  presentere noe jeg fant i kapittel 4, Tilpasset opplæring og en inkluderende skole.

Hva er inkludering? På side 88 i rapporten presenteres fire arbeidsoppgaver skolen må gå inn på for å bli inkluderende. Jeg tar dem i kortversjonen: fellesskap, deltakelse, medbestemmelse, læring og utvikling. 

Oftest tenker vi (tror jeg) at enkeltelever skal inkluderes i klassen og skolesamfunnet. Men hvordan skal inkludering forstås? Et interessant sitat fra rapporten "At et barn er eller skal bli inkludert, kan forstås som det motsatte av hva inkludering handler om. (...), når et enkelt individ skal bli integrert eller inkludert, er det et tegn på stigmatisering og til og med ekskludering" (Emanuelsson). Å inkludere enkeltelever kan ha motsatt virkning - eleven blir sett på som spesiell og utenfor gruppa. Dette gjelder nok fra elever som har spesielle behov til de som er i den andre enden.

Fotograf: Åse Møller



Forfatterne utdyper: "Når enkeltindivider skal bli inkluderte, er de i utgangspunktet utenfor og gjort spesielle. Da representerer klassen normen som den enkelte skal inn i og tilpasses" (s 97). Emanuelssons budskap er at integrering og inkludering bør ha alle som utgangspunkt.  Han snur altså om på hele problematikken. Det er en enorm utfordring for læreren som må kjenne sine elever godt, hva de interesserer seg for, deres evner osv. Hvordan kan de utvikle en norm for inkludering? At fellesskapet i klassen blir så godt utviklet at ingen ses på som spesielle eller rare, men kan delta og bidra, at alle blir hørt og få en god opplæring og utvikling.  Forfatterne mener at et av problemene er at inkludering er blitt et spesialpedagogisk begrep, og at dermed vil ikke forandringsprosessen skje i hele skolen og gjelde alle elevene.

 

Rapporten drøfter også inkludering i en større sammenheng, nemlig hvordan inkludering foregår generelt i samfunnslivet. Forfatterne mener at samfunnets fokus på inkludering har sterk påvirkningskraft på skolen. Jo mindre inkluderende samfunn jo mer problematisk for skolen å skape legitimitet for inkludering. Ting henger sammen, og selvfølgelig vil skolesamfunnet gjenspeile samfunnet eleven (vi) lever i. I vårt samfunn snakker vi stadig om integrering og inkludering av innvandrere. De må kjappest mulig bli lik oss nordmenn (klassen), og helst ikke være den de er. Vi vil at de skal bli som oss, ta inn vår kultur og ikke ha med seg sin egen. Emanuelsson trekker frem samfunnet relatert til klassen. Men dette er også en stor ufordring for skolen og ledelsen. Det må være en kultur for inkludering i skolen som helhet før den kan skapes i en klasse.



Jeg fant en blogg som har et innlegg om inkludering i skolen. Roald Tobiassen jobber ved Høgskolen i Østfold (lærerutdanningen), og han har uformet en sjekkliste som han mener kan brukes som refleksjons- og vurderingsgrunnlag.

Presentasjon av bibliotekblogg Breivang

Jeg har lyst til å presentere Breivang videregående skoles blogg. Den er vel mer relevant til mitt daglige arbeid enn til studiet som sådan, men viser også hvordan man kan bruke blogg i biblioteket, og i undervisningen.

Bloggen er opprettet av bibliotekar Thomas Tøllefsen. Han sier dette om bloggen: "Denne bloggen skal være et vindu ut mot brukerne av biblioteket på Breivang vgs. Et sted for nyheter, nyttigheter og unyttigheter. Et steg nærmere Bibliotek 2.0 sfæren. Et sted hvor også du som bruker kan komme med kommentarer, innspill og tips".

Jeg liker spesielt at han sier dette med nyttigheter og unyttigheter - terskelen for å lese og kommentere blir lavere. Han nevner også dette med Bibliotek 2.0, en "bibliotek-avledning" av Web 2.0, som omhandler blant annet en annen form for kommunikasjon med bibliotekbrukerne.

Jeg synes bloggen er lett å navigere i, med stikkord og de siste innleggene på venstre side, og faner øverst hvor vi finner informasjon om biblioteket. Her har han markedsført tidsskriftene på en flott måte - med bilder av forsidene. Så enkelt, men så virkningsfullt istedet for bare titlene på tidsskriftene.

Bloggen kombinerer elegant stoff om litteratur, filmsnutter og bokanmeldelser  med faglige innlegg om informasjonskompetanse og web 2.0. Hvem får ikke lyst til å lese The Road (en av mine favoritter!!) etter dette? Det at det ikke er så lange innlegg gjør den også leservennlig - her kan vi klikke oss videre via lenkene.

Jeg kikka også på bibliotekets hjemmeside som har enkel og kort informasjon om biblioteket, med lenke til bloggen. Bloggen er bibliotekets kanal ut mot elever og ansatte.

Jeg blir veldig inspirert til å lage en blogg for vårt bibliotek, men ser at det er mye jobb. Den må hele tiden oppdateres og vedlikeholdes, og en må skrive godt. Innleggene av Tøllefsen er balansert i forhold til språk - han har ikke lagt seg til et ungdomsspråk, som bør være forbeholdt ungdommene. Her ligger en del av utfordringen tror jeg, å være bibliotekar og komme med relevant informasjon som samtidig fenger elevene.